Mens staten på den ene siden oppfordrer oss til å klistre «reklame – nei, takk» på postkassa, oppfordrer de oss samtidig til å rive av klistremerket. Naturvernforbundet i Hordaland har brukt mye tid på å få folk til å reservere seg mot uadressert reklame siden dette ble mulig i 1996. De har brukt 100.000 kroner på dette arbeidet, som er støttet økonomisk av Barne- og familiedepartementet. På landsbasis har 17,6 prosent av postmottakerne reservert seg mot uadressert reklame, noe som betyr mindre avfall, og mindre inntekter for Posten. Ifølge Grønn Hverdag dumper minst 35 kilo reklame ned i postkassen til hver husstand i året. Totalt utgjør det 66.500 tonn. Også Miljøverndepartementet har støttet naturvernerne i dette arbeidet. Samtidig, som Natur & miljø Bulletin har avslørt, har Samferdselsdepartementet gjennom sitt eierskap i Posten finansiert en motkampanje. I høstens Ikea-kampanje oppfordret møbelkjeden folk til å fjerne «nei takk»-klistremerkene. Kampanjen var støttet økonomisk av Posten som får betalt per utsendelse. Hvor mye penger det statseide selskapet spyttet i Ikeas kampanje er ukjent. Det er heller ikke kjent hvor mye Posten har tapt på at folk reserverer seg. Posten kan se ut til å bruke den populære Ikea-katalogen for å åpne opp de mange stengte postkassene. Men også uten denne hjelpen kan det se ut til å gå mot lysere tider for dem. Annonsører ønsker nemlig mer direktereklame. Tall fra Posten viser at annonsørene distribuerte slik reklame for nær 1,3 milliarder kroner første halvår. Andre kvartal økte summen med fire prosent i forhold til samme periode i fjor. Men fatt mot, det er også mulig å reservere seg mot direktereklame. En halv million nordmenn har allerede gjort det. Se også side 5.