Kan skjønnlitteraturen ha nokon politisk verknad? Finst det eksempel på at romanbøker har gjort ein skilnad for samfunnsutviklinga? Det er lett å svare ja; men det stadfestande svaret fører fort med seg ei oppdaging som ikkje alltid er velkomen. Eg skal stogge litt ved to av dei mest opplagde eksempla: «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe – «den vesle dama som fekk borgarkrigen til å bryte ut» (Abraham Lincoln) ? og «Prosessen» av Franz Kafka.