Det er første gang jeg er blitt portrettert i en avis – denne gangen med en rekord på fem sider - uten selv å få slippe til med en eneste saksopplysning eller kommentar. Jeg burde kanskje ta det som en kompliment at Klassekampen finner det bryet verdt å spandere så stor spalteplass på min ringe person. En ting er at avisen bryter fundamentalt med grunnleggende journalistiske prinsipper. En annen ting er at artikkelen «Den gode samaritan» er full av faktiske feil, sludder og vås, presentert av tre korsfarere i fri dressur og hemmelige kilder som åpenbart ikke tør å stå for det de sier. La meg ta for meg noen av påstandene i artikkelen: Jeg reiser ikke lenger til mottakerlandene, men til Verdensbanken og IMF: Feil. Siden tiltredelsen i 2001 har jeg vært i Washington 6 ganger for å delta på møter i Verdensbanken. I samme periode har jeg tilbrakt nærmere 150 døgn i Sør. Jeg er en av Bretton Woods-institusjonenes varmeste forsvarere. Norges selvstendige stemme er nesten borte: Feil. Kritikk fremføres og konkrete forslag fremmes for å ivareta fattige lands interesser. KrFs motmelding fra 1996 er fulgt opp. Sammen med andre progressive utviklingsministere har vi fått gjennomslag for viktige forslag, blant annet omfattende gjeldslette og innføring av PSIA, Poverty and Social Impact Analysis i forbindelse med makroøkonomiske krav. Skal man hjelpe verdens fattigste, må man være til stede der hvor beslutninger blir tatt. Verdensbanken har ikke forandret seg: Feil. Kevin Watson i bistandsorganisasjonen Oxfam sier: «There is no comparison between the World Bank today and the World Bank say, 10 years ago.» Her er nok Oxfam langt mer oppdatert enn sine norske kollegaer, selv om Verdensbanken fremdeles har et klart forbedringspotensiale, noe vi for øvrig også sier i utviklingsmeldingen. Lite frie penger går til prosjekter utenom Bretton Woods-institusjonene: Feil. Langt over 90 % av norsk bistand kanaliseres utenom Bretton Woods-institusjonene Verdensbanken og IMF. Fokuset for norsk utviklingspolitikk er flyttet fra FN til Bretton Woods: Feil. Norge er den 5. største bidragsyteren til FNs utviklingsaktiviteter, og på verdenstoppen per capita. Våre bidrag til FN har økt år for år. Totalt kanaliseres over 3 mrd kr. gjennom FN-systemet. Norsk andel av de samlede bidragene til UNDP er på over 10 prosent. Norsk andel av kjernebidragene til Verdensbanken (IDA-påfyllingen) er nå 1,52 prosent. Vi står i spissen for en kampanje for å få flere givere til å gi mer til UNDP og er pådrivere for FN-reform som del av en sjulands-gruppe av likesinnede givere. Kofi Annan inviterte meg, som eneste giver-representant, til å innlede på eksekutivmøtet om dette temaet sammen med alle FN-lederne. Det er ikke forskjell på de gamle strukturtilpasningsprogrammene og fattigdomsstrategier (PRSP). Feil. Førstnevnte var «blåkopi»-modeller av «blåruss»-typen utformet i Washington. PRSP'er slik de nå utformes i de fattige landene, fokuserer på investeringer i helse og utdanning, og er tilpasset situasjonen i det enkelte land. Dette er en politikk FN og vi støtter 100 prosent. PRSP'ene godkjennes ikke av Verdensbanken. Det er gjennom forhandlinger av lån at betingelser settes (PRSC/PRGF), og her trenger vi å se ytterligere forbedringer. Irak støttes med mellom 2 og 6 mrd. Kroner: Feil! Regjeringen har vedtatt å bidra med inntil 40 mill kr. per år i overgangsbistand i 2004-06. I tillegg vil humanitær bistand være aktuelt etter behov. Jeg jobber mer for å sikre norsk næringslivs tilgang til bistandspolitikken: Feil. Strategien for Næringsutvikling i Sør er den samme nå som før. Fokus har ikke vært å sikre norsk næringsliv tilgang. Derfor er også all norsk bistand avbundet (ikke bundet til kjøp av norske varer). Det sivile samfunn er nevnt forbausende få steder i meldingen: Feil. Det sivile samfunn er viet et helt kapittel i meldingen, og i en rekke andre sammenhenger der det er naturlig. En kritisk opposisjon er viktig både hjemme og ute. Kritiske bistandsorganisasjoner blir holdt utenfor Tusenårsmålskampanjen og høres ikke. Feil. Det er overhodet ingen sammenheng mellom kampanjen og meldingen. Vi har ikke holdt kritiske organisasjoner utenfor Tusenårsmålsgruppa. Organisasjonene signaliserte at dette var noe de ikke ønsket å prioritere. Alle organisasjoner som ønsker det har deltatt på høringsmøte om meldingen. Meldingen finnes bare på norsk: Feil. Meldingen er i sin helhet oversatt til engelsk. Engelsk sammendrag ble tidlig oversendt samarbeidspartnere i Sør. Den forrige utviklingsmeldingen var på høringsrunde i Sør: Feil. En slik høring har aldri funnet sted med noen stortingsmelding. Det er ingen dyptgående analyse av satsing på kvinner i bistanden: Strategien for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid 1997-2005 er basert på slike analyser. Meldingen bygger på disse, og varsler en revidert kvinnestrategi. Meldingen går ut i fra at det er internasjonal konsensus om utviklingspolitikken: Gjennom Tusenårsmålene og Johannesburg-toppmøtet har alle FNs medlemsland sluttet seg til sentrale utviklingsmål. Gjennom «Monterrey Consensus – om finansiering for utvikling» har alle medlemsland, FN og finansieringsinstitusjonene sluttet seg til et veikart for hvordan de kan nås. Meldingen viser til denne enigheten. Operasjonaliseringen av dette er det selvsagt diskusjon om, og meldingen påstår heller ikke noe annet. Det har aldri vært produsert mer tomprat i norsk bistand: Flere av de fremste utviklingsforskerne i Norge mener at dette er en tung og substansiell stortingsmelding. Utviklingspolitikken jeg bedriver (med stortingsflertallets støtte!) er en søknad til en direktørstilling i Verdensbanken: For det kan jo umulig være vissheten om at 1,2 mrd mennesker lever i ekstrem fattigdom som er motivasjonen for meldingen og det rekordhøye bistandsbudsjettet –Denne listen bør fortelle Klassekampen noe om kildekritikk. Avisen hadde tjent på å stille intervjuobjektene et og annet kritisk spørsmål. Dette hadde også stått mer i samsvar med Klassekampens stolte journalistiske tradisjon. Som daglig leser av avisen hadde jeg ventet det. Det er synd at en artikkel som «Den gode samaritan» fikk slippe gjennom nåløyet. Hilde Frafjord Johnson er utviklingsminister (KrF)