Jeg husker humpinga i rumpa da du syklet opp bakkene mot det store røde huset som var barnehagen min. Bløtkaka du lagde til bursdagen min. Hvordan du tok meg med ut på løkka og iherdig prøvde å lære meg å skyte ball. Mens jeg kverulerte og brukte tida før hvert forsøk på å diskutere hvordan egentlig ballen burde treffes, hvorfor og til hvilket formål. De lange diskusjonene om hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Hjelpen med matteleksene. At jeg ringte på og du kom ut for å rydde opp da lekeplassen var full av sprøytespisser. Å sitte musestille og tegne i auditoriet på forelesningene dine.