Sjøl om Adolf Hitler, før han kom til makta, alltid snakket om «den vanlige tyske sliter», manglet han ikke rike støttespillere. En av dem var Fritz Thyssen. Alt da han ble født, 9. november 1873, var han omgitt av en overflod tyskere flest aldri kunne nå. Hans far, August Thyssen, eide et gigantkonsern som omfattet kull- og malmgruver, jernverk og annen tungindustri. Under 1. verdenskrig var konsernet ryggraden i landets krigsindustri. Etter krigen fortsatte det gode forholdet til de militære, og etter hvert også til Hitlers nazistiske NSDAP. Da Fritz Thyssen overtok konsernet i 1926 begynte en både åpen og skjult finansiering av personer og grupper som bekjempet fagorganiserte og venstreorienterte. Fra 1930 var han den største bidragsyteren til Hitlers partikasse. Tross sin ideologiske støtte til Hitler mislikte Thyssen behandlingen av jødene. Krystallnatta, på hans 65-årsdag i 1938, fikk Thyssen til å rømme fra Tyskland til Frankrike. Etter at tyskerne i 1940 okkuperte landet utleverte quislingregjeringa i Vichy Thyssen til nazistene. Han satt fram til 1945 i en konsentrasjonsleir og ble etter krigen dømt for sitt medlemskap i NSDAP. Som så mange andre tyskere dro han seinere til Argentina, hvor han døde i 1951.