Da Yasser Arafat for 30 år siden gikk på talerstolen foran FNs generalforsamling, sa han følgende: «Jeg har kommet i dag med en olivengren og en frihetsforkjempers gevær i hendene». FNs generalforsamling – vel å merke utenom USA, Israel og noen andre land – svarte med stående applaus. I går reiste den aldrende og syke Arafat til Paris for å gjennomgå behandling for sin blodsykdom, og han har etterlatt seg en region i enorm usikkerhet. På begge sider av konflikten, både i PLO og statsminister Ariel Sharons rekker, venter alle i uvisshet på den palestinske lederens skjebne, som de vet vil få avgjørende konsekvenser for regionen. På palestinsk side dukker igjen spørsmålet om hvem det er som skal ta opp arven etter Arafat. Skal ansvaret for PLO og selvstyremyndighetene deles mellom veteranene Mahmoud Abbas og Ahmed Qurei? Den israelske avisa Haaretz hevder at den yngre garden, representert blant annet av Mohammed Dahlan, sikkerhetssjefen på Gaza, skal ha gått med på en slik ansvarsfordeling. På israelsk side er tonen endret betydelig etter at Arafats kritiske helsesituasjon ble kjent. Sharon har som kjent uttalt at han angret på at Israel ikke hadde utnyttet muligheten til å ta livet av Yasser Arafat under invasjonen av Libanon i 1982. Siden har uttalelser om muligheten for at Israel skal likvidere Arafat, på linje med Hamas-ledere som Abdel Aziz al-Rantissi og sjeik Ahmed Yassin, kommet med jevne mellomrom. I dag sier derimot en talsmann for Sharon, Raanan Gissin, at dersom legene sier at Arafat er i stand til å reise tilbake til Ramallah, kan ikke Israel legge noen restriksjoner på det. Ingen kan forutse hva som kommer til å skje dersom Arafat dør, og Israel forbereder seg på det verste. Kanskje hører Sharon et ekko av Arafats tale til FN i 1974, da den palestinske lederen kom med en advarsel som fremdeles kaster skygge fram til dagens situasjon: «La ikke olivengrenen falle ut av min hånd. Jeg gjentar: la ikke olivengrenen falle ut av min hånd».