Da Anna Elizabeth Dickinson ble født 28. oktober 1842 var det nesten med en gullskje i munnen. Moren var fra en aristokratisk familie med adelige røtter i Europa. Faren var en av Philadelphias søkkrike kjøpmenn. Annas foreldre var kvekere og sterkt mot slaveholdet i USA. Og sjøl om faren mistet all sin rikdom like etter hennes fødsel, fortsatte han å slåss mot slaveriet til han døde på talerstolen i 1844. En oppvekst i fattigdom gjorde Anna svært sosialt bevisst og alt fra 13-årsalderen begynte hun å skrive og arbeide mot slaveri og for kvinners rettigheter. I 1860-årene var hun aktiv støttespiller for flere republikanske politikere siden det var dette partiet som ville oppheve slaveriet. Hennes talegaver fikk da også «skylda» for at dette partiet kapret flere sikre demokratiske valgkretser. Anna Dickinson ble i 1863 den første kvinne som talte til Kongressen. Tross sin støtte til republikanerne unnlot hun her ikke å kritisere president Lincoln for å være for tafatt og nølende. Etter den amerikanske borgerkrigen gled hun inn i glemselen. Da en leser i New York i 1910 spurte hvor det var blitt av henne fikk han vite at hun hadde vært død i ti år! Hun levde likevel til 1932 og ble gjenoppdaget av 1960-årenes nye feminister.