Herborg Kråkevik har sluppet sine intime fortellingar om ekskjærester, piller og personlege erfaringar: «Herborg Kråkevik avslører: Gikk på scenen i PILLERUS». Til Kenneth Sivertsens fortvilelse og tabloidenes – og sikkert noen leseres – glede. Bekjennelsen er sikkert mer folkelig og kokett i vestlandsdivaens penn enn mange andre bøker i denne anvendelige sjangeren bekjennelser. For Kråkevik står på skuldrene til en hel bølge av forfattere som har skrevet intime bekjennelser, fra medikamentbruk til nedverdigelser, til fortvilelse og død. Mange av dem kvinner, og det har de blitt lest som: Sjangeren blir kalt kvinner som klynker.En av kvinnene som klynket aller mest var danske Vita Andersen, med titler på diktene som «Ægløsning», «Jeg er forelsket i dig», «Du er ikke mandschauvinist og jeg er ikke Bianca Jagger», «Biseksualitet» og «Depression». Vita Andersen fikk et stort publikum i søttitallets Danmark, men altså på et litt annet grunnlag enn eksotisk dialekt, pikante avsløringer og kjendisstatus. (Forlaget skilter med at «Hun har arbeidet i bank, på lakrisfabrikk, som servitør, vært ett år på Grønland, har villet studere film, men tok kontorpost i stedet, giftet seg, ble skilt og ansatt på reisebyrå, begynte i bank igjen, osv.») Men problemene med personlege forteljingar og hard skyts kan være de samme. Etter det sinte diktet «Til dig Gudrun Brun», som vel ikke er særlig flatterende for adressaten, står det i andreutgaven spakt å lese med liten skrift: «Dette digt bygger på erindring og på hvad jeg mange år senere har fået fortalt af voksne. Gudrun Brun har siden fortalt, at virkeligheden så anderledes ud, at hun ikke har utdtalt sig som her nævnt. Så fortjener hun en undskyldning.»