Det er stort sett mannfolk som skriver reisebøker. Fra Homers «Odyssen», Dantes hellige komedie, Lawrence Sternes «Sentimental Journey» og John Bunyans «Pilgrims progress», til nåtidsforfattere som Bill Bryson, Cees Noteboom, Thomas Boberg og Bjørn Gabrielsen. Det er stort sett menn, ikke sant? Med Åsne Seierstad som unntaket? Er det ikke det?