Kanskje mest klang

Den unge poeten Marte Huke er bare i begynnelsen av det som ganske sikkert vil bli et rikt forfatterskap. Hun har gitt ut to diktsamlinger, «Delta» i 2002 og «Se sol» i høst, og selv om begge bøkene er, hva skal man si?, forholdsvis vanskelige, forholdsvis tette, forholdsvis eksperimentelle, så ser man for seg at Huke i framtida ikke vil begrense seg til denne ene sjangeren. At det ligger noe overskridende i det vanskelige og tette. Det er kanskje en håpløs ting å si, men det slår en. I alle fall slår det meg. Men det må uansett bli en annen gang, her og nå skal vi snakke om poetens nye bok - «Se sol».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen