Nobel - pris?
Her den dagen opna eg min avis.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentBjørn Aamodt«Arbeidsstykker og atten tauverk»DiktGyldendal 200470 siderBjørn Aamodt har vært poet siden debuten i 1973, og hele tiden har han i tillegg jobbet som industriarbeider eller sjømann. Han har gitt sin egen arbeidsplass en sentral rolle i poesien. Den finnes der i aller høyeste grad i årets bok, som er Aamodts sjuende og som konsoliderer hans helt sentrale posisjon i norsk poesi. Aamodt ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 1994 og 1997 og han mottok Gyldendalprisen i 1998. I Aamodts poesi finner man linjer til dansk systemdiktning, til fortettet språkkritisk poesi og dessuten en ikke ubetydelig fascinasjon for vitenskapelig kvantemekanikk. Det er en materialisme i bunnen, basert på inngående kunnskap til yrkeslivets bruk av maskiner, som jeg vil tippe poesilesere flest knapt ante eksisterte. Det er en spesialisert, høyteknologisk verktøy- og maskinverden som blir beskrevet her. Når Aamodts poesi lar seg lese både på et materialistisk, konkret nivå, samtidig som elementer av termodynamikken er brakt inn; da kan man fornemme en viss metafysikk hos ham. Den utspiller seg som beskrivelse av intethet, tomhet, vakuum. Som når han i årets diktsamling skriver, i en lengre avdeling med dikt om tau og reip: «[...] når ingenting henger sammen får alt en felles egenskap/ som knytter det uløselig sammen et annet sted./ Stedet for alt som ikke henger sammen. Og hvordan/ havnet det der? Med knuter og tau». Bevegelsen skyter ut og hentes inn.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent