Woody Allen har gjort det. Og Bård Tufte Johansen. Og nå gjør snart alle vi andre det også. Vi går i psykoterapi. Blant middelklassen er det ikke lenger noe man trenger å hviske om. Snarere tvert om. Det tyder på en viss økonomisk posisjon, en viss innsikt i eksistensielle spørsmål, og erkjennelse av egen sårbarhet. Er man på felgen, eller har møtt veggen; gått på en smell – eller hva det nå enn kalles, trenger man i den privatiserte og individualiserte tidsalder en kyndig person å snakke med. Greit nok.