Erik Bye var veldig, veldig mye. Han fortjener stor honnør for å ha vært en modig, ærlig politisk aktør med stor rettferdighetssans og integritet. Det var gjennom flere politiske prosjekter jeg ble kjent med Erik. Høsten 1993 fant noen av oss ut at det var viktig med en høring om EU/EØS. Problemet den gang var at ja-sida, spesielt i Ap, nektet å stille til debatt. Vi ønsket å danne en komite som skulle stå bak høringen for å få en saklig og grundig debatt om ulike sider av EU-saken. Vi ønsket tvilende og bestemte ja-folk og tvilende og bestemte nei-folk. En av de første jeg ringte var Erik. Han sa ja med en gang. Erik ble meget sentral. Vi hadde pressekonferanse for å lansere høringen. Samme dag hadde «Ja-aksjonen» pressekonferanse representert ved Turid Birkeland. Hun var høyt oppe på banen og beskyldte nei-sida for å være nasjonalister og egoister. Dette likte ikke Erik. Han møtte Turid Birkeland til debatt i Ukeslutt. Erik spurte Birkeland om han ble nasjonalist dersom han stemte nei til EU en gang til. Det kunne ikke Birkeland si ja til. Kort sagt, hun ble knust av Erik i ukeslutt. Erik tok mye brodden av «Ja-aksjonen». Etter sending ringte Erik meg og syntes synd på Turid Birkeland. Typisk Erik, han hadde dårlig samvittighet. Jeg sa selvsagt at det hadde han ingen grunn til. Vi hadde høringen i mars 1994 – åpnet av Erik. Jeg vil påstå at den spilte en viktig rolle i EU-debatten. Thorbjørn Jagland stilte ikke opp. Han møtte Erik i en kort debatt i TV2-studio mens høringen pågikk.