«Soul of the woman was created below – and I like it!» (Robert Plant)«Vil ha mannsskatt mot vold» kunne vi lese i onsdagens Klassekampen, selv om vi er omtrent så langt unna 1. april som det er mulig å komme. Utspillet kan muligens forklares med at opphavskvinne Gudrun Schyman atter en gang har kravlet for langt ned i konjakkglasset, men sannelig får ikke våset spalteplass og endog støtte fra norske kvinnepolitikere. Et eget regnskap skal settes opp over hvor mye vold koster kvinner, og så skal mennene skattes for beløpet. Dette har Schyman klart å forslå for selveste Riksdagen, og de norske klakørene klakkerer. Dermed har vi nådd det desiderte høydepunkt for feministisk sludder selv i Klassekampens spalter, en rekord som virkelig må sies å henge høyt. Vi tenker på tidligere regnskapsforslag, Frps innvandrerregnskap, for eksempel. Frp var riktignok aldri så uanstendige at de foreslo en egen innvandrerskatt. Men – ja vel – la oss for moro skyld tenke oss at det utarbeides et voldsregnskap. Da bør det også regnes ut hva kvinners åndelige grusomhet mot menn koster samfunnet. La oss få smæla på bordet, fra rørpåslenging i sinne til trenering av barnas besøksrett. For ingen vil vel nekte for at også kvinner har sine herskerteknikker, riktignok langt mer sofistikerte og subtile enn menns, men nettopp derfor desto viktigere å synliggjøre. Og mens vi er i farta, så kan vel et par fakultet på Blindern settes i sving med å utrede om det kan påvises noen sammenheng mellom kvinners åndelige grusomhet og menns voldsutøvelse? Til slutt kan man regne ut hva forskningen koster samfunnet, og så utlikne en ekstraskatt på alle akademikere! Pluss – ja!