Forholdet mellom arkitektur og politikk er interessant. Lars Egeland benytter monumentalbygget Prora til å knytte stilretningen funksjonalisme til nazismen (Klassekampen mandag 4. oktober). Det blir fullstendig feil for meg. Funksjonalismen vokste fram på 1920-30 tallet i flere europeiske land. En sterk drivkraft i dette arbeidet var Bauhaus – en tysk skole for mange fag med arkitektur som kjernefaget. Denne skolen utviklet seg i en brytningstid med politiske diskusjoner, og mange lærere og studenter ved skolen var sosialister, kommunister, anarkister. Bauhaus-skolen ble motarbeid og forfulgt av nasjonalsosialistene, og måtte flykte fra 3 steder i Tyskland under 3 ulike rektorer: Walter Gropius, Hans Meyer og Mies van de Rohe. Bauhaus-skolen ble endelig nedlagt i Berlin i 1933 under Rohe da nazistene kom til makten i Tyskland.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Om OPS i England
Klassekampen synes å være så ivrige etter å «ta» OPS (offentlig/privat-samarbeid), at realitetene med OPS kommer fullstendig i bakgrunnen. Utfordringen må være å bruke OPS der konseptet passer. Det offentlige bør snu på hver stein for gå gi innbyggerne bedre og billigere tjenester. Undertegnede har tidligere jobbet i konsulentselskapet KPMG og var prosjektleder for rapporten til Nærings- og handelsdepartementet om OPS som Klassekampen har kommentert i en rekke artikler.