På Samlagets poesiliste i høst finner du Hildegunn Dale, Helge Torvund og debutant Tove Myhre. Og hvis du ser to ganger på boktitlene til denne trioen, så ser du kanskje noe mer enn om du bare ser dem hver for seg. «Elvedraumar», «Nattlys» og «Strupesong». Draumar, lys og song. Det er vel tre kjente og kjære møbler i diktrommet? Tre konstanter nærmest? Du kan gå til antikken, eller lyrikkhylla i bokbutikken, og drømmen er der, og lyset, og sangen. Sånn har det alltid vært i diktet. Betyr det at diktet står stille? Eller betyr det at diktet kjenner sin tid? Vi lar de involverte greie ut om sitt møbel.