Slik vi har forstått Kirkekomiteens leder Rolf Reikvam (SV) mener han at prester må få mindre makt til å bestemme over kirken «som sitt private gudshus», som han formulerer det. Bakgrunnen var striden rundt kapellan Michal Møgster i Hareid kirke på Sunnmøre, som var uenig i Hamar-bispen Rosmarie Køhns homofilisyn, og derfor ikke ville gi henne ordet under gudstjenesten som skal avslutte årets Hareidstevne. Vi tror dette er ubetenkt av SV-politikeren. Ikke fordi vi ikke varmt støtter Rosemarie Køhns modige kamp, men fordi vi spør oss om det er vel betenkt å bidra til å svekke det lokale selvstyret i Kirken. Kanskje har nettopp hennes, og mange andres kamp for toleranse i forhold homofile og homofili, vært tjent med at Den norske kirke ikke er fullstendig sentraldirigert. Birgitte Lerheim ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo er inne på det samme i et tankevekkende innlegg i siste nummer av Dag og Tid. Hun viser til at «det myndige lekfolket» har spilt en avgjørende rolle i norsk kirkehistorie. Allerede på begynnelsen av 1800-tallet gjorde det opprør mot prestene som representerte embetsmannsstaten og kjempet gjennom retten til fritt å kunne samles om Guds ord. Lekfolket har stått på retten til å være kirke, samtidig som det har nektet å være styrt av den samme kirken. Lerheim mener lekfolket i Hareid, som laget underskriftslister og mødre som returnerte 4.klasse-bibler i protest mot kapellanens beslutning derfor handlet i tradisjonen fra Hans Nielsen Hauge. Den lokale motstanden endte med en lykkelig løsning. Møgster trakk seg fra gudstjenesten og i stedet skal prosten på Søre Sunnmøre, Evy Kvamsdal, forrette sammen med biskop Rosemarie Köhn. Lerheim mener kapellanens rett til å handle som han gjorde, likevel kan forsvares både kirkerettslig og teologisk, og hun mener striden er uttrykk for at kirken lever, og lever sunt. For spørsmålet er om ikke Michal Møgster, ved å hevde sin rett til å nekte Hamar-bispen adgang til prekestolen, også opptrådte i det myndige lekfolkets ånd. At det så viste seg at han ikke hadde den nødvendige støtten fra det samme lekfolket, er en annen sak.