Prestesønnen Carl Peters ble født i Hannover på denne dagen i 1856. Han fikk utdannelse som både jurist, filosof og historiker. Under opphold hos en onkel i London fikk han interesse for kolonisering av Afrika. Han ble drivkraften bak dannelsen av «Gesellschaft für Deutsche kolonisation», dannet i Berlin i 1884. Selskapet passet som hånd i hanske for den politiske ledelsen i Tyskland, som ønsket kolonier og ekspansjon. Med deres støtte dro Peters samme år til Øst-Afrika hvor han inngikk avtaler med lokale høvdinger for å forberede en tysk koloni. Offisielt ble denne kolonien erklært opprettet av kansler Bismarck i februar 1885. Seinere forhandlinger med Sultanen av Zanzibar og lokal krigføring utvidet kolonien til den utgjorde omtrent fastlandsdelen av dagens Tanzania. I 1891 ble Carl Peters innsatt som regjeringskommisær over området og et skrekkstyre startet. Afrikanerne ga ham tilnavnet «Milko wa Damu» (Mannen med blod på hendene). Til slutt måtte Berlin gripe inn og avsette ham. Peters bosatte seg da i London og utførte turer til Øst-Afrika for ulike engelske interesser fram til 1909. Da sørget den tyske keiseren for at han kunne komme tilbake til Tyskland som «en mann av ære». Carl Peters døde høsten 1918 og etter 1. verdenskrig ble den tyske kolonien overtatt av England.