Barnehageforliket var en seier for norsk likestilling. Barnehager er en forutsetning for at begge foreldre i en familie kan være i arbeid, men tusenvis av småbarnsforeldre er i dag er ufrivillige mottakere av kontantstøtte. Det er de på grunn av manglende og uforholdsmessig dyre barnehageplasser, hvis betydning neppe kan overdrives for foreldre som forsøker å balansere familie og karriere. Disse foreldrene er i all hovedsak mødre. Heldigvis er de nå lovet full barnehagedekning og fastpris på plassene. Flertallsvedtaket kom til etter lange runder i Stortinget, som til slutt kommanderte regjeringen til å iverksette vedtaket innen 1. august neste år. Det er på tide. Men regjeringen er ikke til å stole på. KrFs barne- og familieminister Laila Dåvøy sprer igjen usikkerhet om forliket. I gårsdagens VG truer hun med å utsette den varslede maksprisen på barnehageplasser, og statsråden hevder at også full dekning vil være umulig å oppnå til forventet tid i mange kommuner. Barnehageforliket og behovet for nye plasser beskrives som bevegelige mål, og Dåvøy sår tvil om kommunenes egne prognoser for full dekning vil bli innfridd. Slik rettferdiggjør hun og varsler et mulig løftebrudd, der full barnehagedekning ikke nås i 2005 og fastprisen utsettes på ubestemt tid. Vi slutter oss til SVs Karin Andersen, som i dagens Klassekampen ber Dåvøy slutte å tulle. Unnskyldningene statsråden kommer med er ikke nye; det er bortforklaringer og konstruerte problemstillinger som regjeringen hele tida har brukt som argument mot forliket. Stortinget har talt, diskusjonen er avsluttet. Foreldre over hele landet tilpasser nå planleggingen av sin framtidige familiesituasjon, kombinert med jobb eller utdannelse, til løftene fra Stortinget. Det er derfor viktig at det skapes tillit til at målet om plasser og pris skal nås. Regjeringen står ikke fritt vil å velge mellom barnehageplasser og fastpris. Stortinget har talt, på vegne av oss alle. Vi sier ja, takk. Begge deler. Full barnehagedekning og makspris på plassene. Nå.