Det er gledelig at Klassekampen gir spalteplass til en debatt om forbrukets etikk og politikk. Resten av mediefloraen tar det stort sett for gitt at forbruksvekst er det som organiserer og driver mennesket og samfunn. Veksten blir bevis på nyliberalismens overlegenhet, og det kritiske perspektivet forsvinner. Det er mindre gledelig at Kjetil Rolness i sin kronikk i avisa 17. september med tilsvar til Erlking Dokk Holm og meg, roter debatten til med private småhendelser, feil og flås. Han beskriver hvordan jeg på en Samtiden-fest ikke husket at jeg i en artikkel har kalt ham (og Marianne Gullestad) for «de nye høyreideologene». For å slippe en sen, kanskje sint diskusjon med Rolness sa jeg: «Umulig! Jeg kan da overhodet ikke huske å ha skrevet noe sånt!.» Beklager å distrahere leserne med dette.