Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Maktkritikk

Even Tømte

Human Rights Service (HRS) har skrevet rapport om norske barns skolegang og oppvekst i utlandet. Rapporten har blitt vurdert av en rekke offentlige instanser, blant annet av Utlendingsdirektoratet, Justis- og politidepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet, som peker på alvorlige svakheter i HRS’ rapport. Dersom Klassekampen var en maktkritisk avis burde vi holdt kjeft om dette, synes Hege Storhaug og Rita Karlsen å mene i sin kronikk i Klassekampen av 21. september.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Forbruk og flås

Steinar Lem

Det er gledelig at Klassekampen gir spalteplass til en debatt om forbrukets etikk og politikk. Resten av mediefloraen tar det stort sett for gitt at forbruksvekst er det som organiserer og driver mennesket og samfunn. Veksten blir bevis på nyliberalismens overlegenhet, og det kritiske perspektivet forsvinner. Det er mindre gledelig at Kjetil Rolness i sin kronikk i avisa 17. september med tilsvar til Erlking Dokk Holm og meg, roter debatten til med private småhendelser, feil og flås. Han beskriver hvordan jeg på en Samtiden-fest ikke husket at jeg i en artikkel har kalt ham (og Marianne Gullestad) for «de nye høyreideologene». For å slippe en sen, kanskje sint diskusjon med Rolness sa jeg: «Umulig! Jeg kan da overhodet ikke huske å ha skrevet noe sånt!.» Beklager å distrahere leserne med dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Forvirring

Paul Bjerke

Først «regulering». Fiskeriadelen på Sunnmøre går nå til kamp mot «reguleringsøkonomi» i næringen. Arbeiderpartiets kystutvalg har foreslått et svært begrenset tiltak som kan gi kystfiskerne mer av torskekvoten. Sunnmørsposten, adelens hofforgan, skriver på lederplass at «en dramatisk forandring har skjedd hvis det nå virkelig viser seg at også landets største parti er på gli i retning av å gjeninnføre gamle dirigerings- og reguleringsordninger i fiskerinæringen».Sunnmøringene bør nok gå litt stille i dørene. Fisk (som ikke lever i mærer) blir ikke produsert. Fisk blir fanget. Fisken bestemmer selv om den vil formere seg og hvor den vil svømme. Dersom vi fisker for mye, forsvinner bestanden. Derfor må nesten alt fiske «dirigeres og reguleres». Spørsmålet er bare hvordan. I hele etterkrigstida har denne politikken i realiteten gått ut på å prioritere den kapitalkrevende havfiskeflåten på bekostning av kystfisket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn