Sosiologen Cathrine Holst kritiserer undertegnede (Klassekampen 20. september) fordi jeg har hevdet at Syn og Segn-redaktørene Marit Eikemo og Teresa Grøtan har lagt seg på en aristokratisk argumentasjon mot demokrati og folkestyre. Mitt utgangspunkt var lederen i siste nummer av Syn og Segn, der redaktørene, slik jeg leser dem, gir en svært negativ og upresis beskrivelse av hva folkestyre og demokrati er. Syn og Segn-redaktørene gir inntrykk av at demokratiet er ute av stand til å ivareta minoriteters rettigheter og stiller internasjonale konvensjoner opp som et alternativ til folkestyre. Det er selvfølgelig riktig at mange saker er blitt kjempet fram av et mindretall mot det som ved kampens begynnelse ble oppfattet som en kompakt majoritet. Men det er ikke noe argument mot folkestyre, det er tvert imot en beskrivelse av hvordan demokratiet på sitt beste fungerer. Både framveksten av velferdsstaten (innføring av Folketrygden), styrking av kvinners stilling (loven om selvbestemt abort!) og homofiles rettigheter (opphevelse av homofili-forbudet og innføring av partnerskapsloven) er eksempler på saker som er kjempet gjennom på denne måten.