Kjell Gunnar Larsen prøver 6. september å stemple meg som en forfalsker ved å sitere den engelske teksten i Stalins telegram til Churchill. Han mener tydeligvis at å oversette ordet «power-seeking» med «maktsyk» er tendensiøst. For det første er mitt sitat hentet fra den danske utgaven av krigskorrespondansen mellom de to statslederne: «Før eller senere må sandheden komme frem om den håndfuld magtsyge forbrydere, der har startet Warszawa-eventyret» («Krigskorrespondance mellem Churchill og Stalin», side 268, Steen Hasselbalchs forlag København 1965). For øvrig, i Cappelens store Engelsk-norsk ordbok fra 1991 finner jeg følgende på side 860: «power-seeking: strebing etter makt, maktbegjærlig, maktsyk». Og i Kunnskapsforlagets Engelsk Stor Ordbok (2001), side 778, brukes oversettelsen «maktbegjærlig, maktsyk». Så hvem som er tendensiøs overlater jeg til avisens lesere å avgjøre. Men uansett oversettelse: At Stalin ikke var noen venn av den polske eksilregjeringa eller de militære enheter som stod i kontakt med den kan vel ikke betviles. Som nevnt i et tidligere innlegg hadde Stalin klar sine egne klakører til å styre Polen. Og det er sett i den sammenheng at jeg stoler mer på den polske versjonen enn diverse stalinistiske bortforklaringer. Derfor hevdet jeg også at marskalk Zhukovs memoarer i denne sammenhengen ikke var mer verd enn om Rinnan skulle ha sagt at Gestapos forhørsmetoder var humane. (At Larsen vrir på dette og påstår at jeg trekker sammenligninger mellom Rinnan og Stalin tyder på at hensikten, å forsvare gamle Josef, helliger middelet). Larsen viser til Churchills telegram 10. august hvor han gir uttrykk for glede over at man fra sovjetisk side vil hjelpe opprøret. Hvor Churchill henter denne opplysningen fra framgår ikke av den foran siterte boka. Ingenting i Stalins telegrammer før denne tid viser til sovjetisk materiell hjelp. I telegrammet fra 12. august som Larsen nevner (side 265) ber ganske riktig Churchill om at det gis mer hjelp. Men før det nevner han også at tyskerne alt har klart å dele opprørernes område i tre deler. Dette var et av de momentene som seinere førte til at man fra engelsk/amerikansk side måtte oppgi våpenslipp. Noe av mitt poeng i starten av denne debatten var blant annet at Sovjet ikke ga hjelp i den viktige innledende fasen av opprøret da polakkene hadde kontroll over store deler av gamlebyen. Amerikanske og britiske fly fikk heller ikke lande på sovjetisk område. Våpenslipp etter at tyskerne hadde delt det befridde området i tre var rein hasard, (eller russisk rulett)! Og uansett, det eneste som hadde vært en avgjørende hjelp var en sovjetisk militær offensiv. Noe som ikke kom mens opprøret varte. Som Stalin uten omsvøp sa i et telegram til Churchill 16. august: «Da situationen ligger således, har det sovjetiske hovedkvarter besluttet at afholde sig fra nogen form for forbindelse med Warszawa-eventyret, da vi hverken direkte eller indirekte kan påtage os noget ansvar for det». Jeg fastholder derfor at det ikke er historieforfalskning av polakkene å hevde at Stalin lot opprørerne dø av maktpolitiske grunner knyttet til hans etterkrigsplaner.