Det norske folk sa nei til amerikansk invasjon av Irak i 2003. Sosialistisk Venstreparti kan med rette si at vi stod i spissen for at regjeringen (motvillig) målbar denne folkelige motstanden i FN og andre internasjonale fora. SV har siden sørget for at denne folkelige motstanden ikke er blitt glemt, men holdt i hevd. Regjeringen har derimot gjort alt for at Norge på et eller annet vis ble med på den amerikanske invasjonen, og har forsøkt å til dette på mange ulike måter. USA har gjort alt de kan for å få Norge med på laget for å legitimere sin tilstedeværelse i Irak. Siste forsøk var da USA prøvde å engasjere Nato til å trene irakiske soldater i Irak. Våre alliansepartere, Frankrike og Tyskland, motsatte seg dette og det ble et kompromiss; denne soldattreningen skulle foregå utenfor Iraks grenser. Like fullt syns mange, deriblant jeg, at dette er feil. Det er heller ikke forenlig med SVs motstand mot invasjonen og syn på situasjonen i Irak. Det er ytterst viktig å holde fokus på at Irak ikke er et fritt land. Den irakiske regjeringen har ingen legitimitet og er satt inn for å gi legitimitet til amerikanske handlinger i Irak. Den irakiske regjerningen er rett og slett satt inn for å gjøre det skitne arbeidet til amerikanerne. Det gjør de ved å bruke alle mulige maktmidler for å slå ned det irakiske opprøret. Senest i Najaf. Å gi sikkerhet til den jevne iraker er viktig. Men det er USAs ansvar. Dersom USA vil at verdenssamfunnet skal bidra til at situasjon i Irak roer seg, kan USA enkelt og greit be FN overta styringen. Da kan Norge på linje med resten av verden bidra til å trene både politi og militære styrker. Selvsagt dette innenfor de demokratiske rammer Norge er forpliktet til. SV har dessverre vært uheldige når vi i den utvidede utenrikskomiteen ga vår tilslutning til å trene irakiske soldater i Norge. Dette er ikke forenelig med SVs motstand mot invasjonen og vårt syn på situasjonen i Irak senere. Denne tilslutningen er uakseptabel og jeg forstår godt de reaksjonene som har kommet fra flere hold i partiet. Ikke minst på grunn av Djupedals måte å ordlegge seg på i Klassekampen mandag 30. august. Selvsagt er det vårt ansvar å blande oss bort i hva de soldatene som Norge skal trene skal brukes til. Jeg setter dette imidlertid på tabbekvoten. Fordi det er samme stortingsgruppe som har målbåret partiets standpunkt i saken tidligere. Jeg har videre registrert at Øystein Djupedal og Kjetil Bjørklund har prøvd å avklare denne tabben i en kronikk i Klassekampen. Jeg tolker kronikken som et klart forsøk på selvkritikk. Jeg mener det er forsøk fordi kronikken kunne vært klarere. Den klare oppfordringen til stortingsgruppa nå er å holde stø kurs i Irak-saken: USA ut av Irak snarest mulig. All norsk Irakpolitikk må formes deretter.