Folkelighet
En av forgrunnsfigurene i dansk radikalisme, Ebbe Kløvedal Reich (f. 1940), er aktuell med en ny bok, «Efter krigen – før freden». Kløvedal Reich var på 1960-tallet redaktør av det venstreorienterte tidsskriftet Politisk Revy og kjent som en av stifterne av bokollektivet Maos Lyst. Etterhvert har Kløvedal Reich blitt mindre kulturradikal. I dag regner han seg som marxist og kristen, i det både marxisme og kristendom representerer en tro på fellesskap og nestekjærlighet. I sin nyeste bok gir Kløvedal Reich et nytt engasjert forsvar for «folkeligheten». Slik han bruker begrepet er det et folkelig fellesskap med en felles bestrebelse om å realisere felles lykke. Hvis det politiske lederskapet ikke klarer å fastholde engasjementet i fellesskapet, så reagerer folk med å lukke seg inne i seg selv og vende seg mot private interesser. Ifølge Kløvedal Reich var det siste virkelig store folkelige prosjektet i Danmark velferdsstaten. I dag er derimot «folkeligheten», dette fellesskapet med felles mål, i dyp krise. Det er det ikke vanskelig å si seg enig i . Kløvedal Reich deltar også i den brede diskusjonen i Danmark om det nasjonale, en diskusjon som i svært liten grad har sin parallell i Norge. Han mener det har oppstått en folkelighet med utgangspunkt i felles språk og felles historie, som ikke kan bortforklares. I den forbindelse kritiserer han «prinsipielle internasjonalister» for bare å være «inter», men ikke «nasjonale». Han har selv vært opptatt av dansk historie, blant annet med en omfangsrik bok om Grundtvig og gjennom engasjementet mot dansk medlemskap i EU. I den forbindelse mener Kløvedal Reich at det slett ikke var så spesielt at venstresida var mot EU. Det spesielle var at den danske høyrefløyen var så prinsippløs at den solgte Danmark, omtrent som man selger en forretningsvirksomhet. Det er mye rart i den danske debatten om det nasjonale og det folkelige. Likevel er det all grunn til å bryte den tabubelagte tausheten om disse spørsmålene i Norge. Ikke minst er det viktig når vi om ett år skal feire hundreårsjubileet for frigjøringen fra Sverige.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn