Kjetil Bjørklund og Øystein Djupedal presiserer torsdag 2. september i en kronikk i Klassekampen hva som er SVs holdning til trening av irakiske soldater i Norge. Det positive er at SV her distanserer seg fra Djupedals uttalelse i Klassekampen mandag 30. august om at det ikke er vår sak hva styrkene skal brukes til, ved å uttrykke motstand mot trening av soldater som vil bli brukt i den pågående krigen internt i Irak. Problemet er at man legger til grunn forutsetninger om hva de aktuelle irakiske styrkene er, som totalt mangler grunnlag i analyse av den konkrete situasjonen i Irak eller i uttalelser fra Nato sjøl. Resultatet blir at SVs stortingsrepresentanter er de eneste som ikke forstår at treninga av irakiske soldater i Norge er et bidrag til USAs okkupasjon i minst like stor grad som tilstedeværelsen av norske ingeniørsoldater i Irak. Dette har alle partiene som har støtta krigen og/ eller okkupasjonen skjønt. Derfor jubler de over SVs snuoperasjon. Det samme har en samla norsk fredsbevegelse skjønt, fra AUF og Oslo Ap, til Greenpeace og Norges Fredsråd. Der er det sinne, frustrasjon og sorg som rår over at vi synes å ha mista vår viktigste allierte på Stortinget.