Tegn et kart. Sett deg selv i midten. Hvis du lukker øynene kan du selv bestemme hvor du er. Rive ned veggene. Løfte bort taket. Og plassere deg selv på en strand i Stillehavet mellom damer i bastskjørt og kokosnøttbrystholder: «O ka hali`a aloha ka i hiki mai / Ke hone a`e nei i ku`u manawa». (Søte drømmer gir gjenklang i mitt hjerte.)24 kilometer utenfor kysten til Latin-Amerika ligger øya Utopia. Øya er oppkalt etter landets første president, Utopos. På sitt bredeste er den 322 kilometer. Øya likner en krukke fylt med vann. Åpningen er bare 18 kilometer bred. Landmassene fungerer dermed som en molo, slik at havet inni «krukka» er beskyttet mot storm og uvær. Resultatet er at hele innsida fungerer som en enorm havn. Munningen inn til øya er ekstremt farlig. Flere steder er det grunt, og stedet florerer av undervannsskjær. Et tårn står på det eneste berget som stikker over havflaten. Bare utopiere vet om de sikre veiene, og uten deres hjelp er det bortimot umulig å komme seg inn til øya. Men finnes øya? Det kommer an på øynene som ser, eller leser. Utopia er nemlig bare ett av en rekke oppdiktede steder som nå er samlet i den nyutgitte boka «The Dictionary of Imaginary Places» av Alberto Manguel og Gianni Guadalup. Boka gir deg oversikt over de stedene man bare kan finne ved å legge hodet på en sovepute: Atlantis, Christianopolis, Cittabella, Cloudcuckooland, Donnham, Kronom, Limanoria, Manoba, Mecco, Mezzorania, Midgard, Mordor, Never-Never land, Narnia, og Utopia. I likhet med øya Utopia, som er hentet fra Sir Thomas Mores bok «Utopia» (1516), er alle stedene i boka hentet fra litteraturen. Italo Calvino, J.J.R. Tolkin, Ursula K. Le Guin, Johnatan Swift og José Saramago er blant forfatterne som har diktet opp egne verdener. I «The Dictionary of Imaginary Places» kan man blant annet lese at Flatland er landet hvor alle objekter, levende eller døde, ser ut som rette linjer. Flatland har ingen sol eller andre himmellegemer, men på grunn av landets egne fysiske lover har alle objekter en konstant dragning mot sør. De fleste husene er bygget som femkanter og har ikke vinduer, ettersom lys merkelig nok kommer innenfra og ut. Dag og natt. Et annet sted som er verdt turen er De blindes by. Bare blinde har lov til å besøke byen. Alle andre som kommer inn i byen blir med en gang smittet av de samme merkelige symptomene som resten av byen. Boka lar deg også stifte bekjentskap med Barabataria: Verdens eneste øy som er omringet av land. En øy midt i Spania. På et sted hvor navnet ikke ønsker å bli husket. Utopia betyr «ingen steds» og Mores bok er en samling med brev skrevet av utopiere. Hvis du gir Utopia bokstaven e får du ordet «Eutopia» som betyr «et godt sted». Og det er også Mores mål. Og skape et sted som er så perfekt at det umulig å reise dit. Så hvordan er det å leve i Utopia? Ifølge «The Dictionary of Imaginary Places» driver alle utopierne landbruk. I tillegg må alle utopiere spesialisere seg i et håndverk som for eksempel veving, sying, smiekunst eller snekring. Siden alle er kledd likt, finnes det ingen skreddere eller klesdesignere. Slik slipper man å bruke unødvendige ressurser på klær, og folk kan heller jobbe med viktigere ting. De fleste barn lærer seg det håndverket foreldrene deres driver med. Hvis de vil velge en annen profesjon må de velge en ny familie der man har valgt en annen yrkesvei. Arbeid er hele basisen for det utopiske samfunnet. Alle menn og kvinner jobber, og i en gjennomsnittlig utopisk by er det som regel mindre enn fem hundre mennesker som ikke jobber. Siden økonomien er så effektiv, har det blitt mulig å redusere arbeidsdagen ned til seks timer. Utopia er en republikk hvor det ikke finnes privat eiendom, og hvor alle tar sitt ansvar for fellesskapet seriøst. Ingen er rike, men det finnes ingen fattigdom og ingen risikerer å gå tom for.