Den narrative drivkraften i franske Julie Bertuccellis «Tiden etter Otar» er en løgn. Hjemme i Tbilisi, Georgia, er bestemor Ekas største glede i livet brev og telefoner fra sønnen Otar, som befinner seg i Paris. Da Ekas barnebarn Ada og datter Marina får vite om Otars død, velger de å holde dette skjult for den gamle kvinnen. For å holde liv i illusjonen om Otars liv, forfatter Ada brev fra Otar og dikter opp hans opplevelser.