Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kapittel 16

De ventet. Doro, Anna og Konrad Wolf ruslet omkring i den veistumpen som var hovedgaten i Lyngsbotn, den begynte ved kafeen og endte ved en frisørsalong og var etthundre og tolv skritt lang, dersom man gikk med korte steg. Like ved slutten av tettbebyggelsen krysset veien en liten elv. Wolf syntes han kunne kjenne lukten av sjø, selv om sjøen var minst fire kilometer borte. Han tenkte at kanskje det var pålandsvind som drev sjøluften oppover dalen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen