Vi har ingen formening om de interne forholdene i Morgenbladet. Enhver redaktør skal og må bedømmes på det journalistiske produktet hun leverer, og i den henseende har Alf van der Hagen så langt «levert». Morgenbladet er blitt et mer profesjonelt produkt, og Fritt Ords inntreden har gitt ukeavisa økonomiske muskler til å drive offensiv markedsføring som har ført til tildels betydelig opplagsøkning. Den vil etter alt å dømme fortsette. Mye av kritikken mot Morgenbladet har bakgrunn i at ukeavisa på 1990-tallet fungerte som et talerør for en postmodernistisk, yngre akademisk fløy, som hadde som felles kampsak å kritisere 68-generasjonen. Noen av disse er nå blitt hjemløse. Klassekampen har ved noen anledninger stilt spørsmål ved hvorfor Fritt Ord gikk inn i Morgenbladet. Vi legger ikke skjul på at disse spørsmålene har sammenheng med vår egen utsatte posisjon, ikke minst en sterk frykt for at pressestøtten over tid skal svekkes. Men det er selvfølgelig ikke noe annet å gjøre enn å rope hurra for at noen gir støtte til aviser som fortjener det. Likevel krever det en helhetlig vurdering av situasjonen og eventuelle uheldige konkurransemessige effekter. Fritt Ords begrunnelse for å støtte Morgenbladet er – slik vi har forstått det – at det eksisterte et institusjonelt «hull» i ukeavismarkedet. Men en slik analyse kunne også ha resultert i et press mot det politiske miljøet for å øke støtten til ukeavisene. Når denne analysen i stedet ender opp med at Morgenbladet får tilført fem millioner kroner årlig, kan det bety at denne opinionen ikke reises, og at ukeaviser som Dag og Tid og Ny Tid går glipp av en potensiell mulighet for økt støtte. Klassekampens poeng er at så lenge Fritt Ord velger å gå tungt inn i avismarkedet på grunnlag av innholdsmessige kriterier, bør disse kriteriene være offentlig kjente, slik at det blir mulig å diskutere dem og ta stilling til hvordan de blir anvendt. Vårt forslag er at Fritt Ord inviterer til seminar der institusjonen presenterer en analyse av det norske pressemønsteret med vekt på hvordan den vil bruke sine ressurser i framtida.