Ble dere redde nå?
Denne uka mørknet gulfargen på den amerikanske «terrormåleren» for Washington og Newark. Fargeskalaen som utgjør «terrormåleren» er en tilbakevendende grafikk på amerikanske tv-kanaler, der den har dukket opp med jevne mellomrom siden 11. september 2001. Som regel ligger den på gul, eller økt terrorfare. I New York har den ligget på oransje, høy, siden angrepet på World Trade Centre. Amerikanerne har sett lite til grønn, lav terrorfare. Oransjefargen denne uken dukket opp etter Pakistans arrestasjon av Ahmed Khalfan Ghailani, tanzanianeren som er mistenkt for å stå bak angrepene på de amerikanske ambassadene i Øst-Afrika i 1998. Dette var al-Qa'idas til da verste angrep, til sammen krevde de to bombene over 300 menneskeliv, flest i Nairobi. Pakistansk politi hevdet å kunne spore e-post fra Ghailanis datamaskin om angrep i USA og Storbritannia. Ved nærmere ettersyn viste maskinen å inneholde detaljerte filer om bygninger i Washington, Newark og New York. Deriblant New York-børsen og Verdensbanken og Pengefondets bygninger i Washington. Derfor, trafikkkork på Manhattan, stengte parkeringshus i Washington DC. Men ikke før hadde innbyggerne i USAs hovedstad på ny vent seg til militære i gatene så hevdet Washington Post at filene på Ghailanis datamaskin kunne være over tre år gamle, altså fra før angrepene i september 2001. Det pakistansk politi kan ha funnet var forberedelsene til 11 september 2001, ikke en plan for å forstyrre det amerikanske presidentvalget anno 2004. Uansett hvor gamle filene er, viser arrestasjonen hvor lite amerikanerne vet om al-Qa'ida. Det har tatt nesten seks år å finne Ahmed Khalfan Ghailani og knytte han til ambassadebombene i Dar es Salaam og Nairobi i 1998. Man vet fortsatt lite om forberedelsene til 11. september 2001. To invasjoner og noen mindre operasjoner senere er det først og fremst avtaler med fremmede sikkerhetstjenester som utgjør grunnstammen i den amerikanske sikkerhetstjenestens jakt på al-Qa'ida, «basen». Arrestasjonen av pakistanske Muhammad Naeem Noor Khan, som førte til Ghailanis arrestasjon, skal ha blitt bistått av britisk og italiensk etterretning, foruten selvfølgelig pakistansk. Dette er for øvrig ikke noe nytt i amerikansk etterretningshistorie. Fremmede makters sikkerhets- og etterretningstjenester er nyttige allierte, uansett hvilke metoder de måtte være kjent for. Og det er her «krigen mot terror»s utilsiktede sivile tap (på amerikansk «collateral damage») skjer.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent