For ikke så lenge siden ble krigsserien fra andre verdenskrig «Band of Brothers» sendt på NRK. Hver episode handlet om en av soldatene, som ofte endte med å dø, og dermed åpnet for et nytt bekjentskap i neste episode. Denne på samme tid oppstykkete og fyldige dramaturgien minner om «Ukjent Soldat» av Väinö Linna. Også her blir personer kjent for leseren, for så å dø.«Ukjent Soldat» kom ut i 1954, og regnes av mange som Nordens store krigsroman. Den er oversatt til et tyvetalls språk, er filmatisert, og er en bok som stadig selger. Väinö Linna er også kjent for sin flerbindsroman «Høyt mot nord», som ikke ruver i vår nordiske litteraturhistorie, men som kunne ha gjort det. Linna døde i 1992. Handlingen i «Ukjent soldat» er knyttet til Finlands deltakelse i andre verdenskrig.«Der sto de da, i et nokså møysommelig oppstilt geledd, disse Mor Finlands utvalgte ofre på verdenshistoriens alter. Bondegutter i grove klær, arbeidere med slips og krøllete snipp, uten frakk. Her og der sto en bymann med ordentlig frakk på seg og som 'faen ikke husket et gløtt av hele reisa, altså'.» (s. 8)Jeg er krigsmotstander, men fascineres likevel av «Ukjent Soldat». Jeg tror det er fordi det er en god fortelling. Boka har grobunn i store deler av befolkningen. For oss som liker bøker, og gjerne snakker om dem, er «Ukjent Soldat» en roman som snuser opp samtalepartnere på vidder, gårdstun, campingplasser eller i bedre middagsselskap. Min avdøde svigerfar er et godt eksempel. Han skjøt rev gjennom soveromsvinduet, dro på elgjakt hvert år, og hadde «Ukjent Soldat» som yndlingsroman. Min stefar og hans nye kone er et annet eksempel. De har så høy utdannelse som det er mulig å få, og til tross for, eller kanskje på grunn av at de er svært beleste, snakker de gjerne om Väinö Linna og hans noe forbigåtte forfatterskap.