Det er 89 år siden den tyrkiske beslutningen om å deportere størstedelen av den daværende armenske befolkningen. Deportasjonene førte raskt til påstander om at styresmaktene ønsket å kvitte seg med en kristen minoritet. Altså det som i senere tiders terminologi kalles folkemord. Tyrkia har alltid benektet dette. Mange tyrkiske redegjørelser fortier og fordreier fakta om saken. Tyrkiske statsborgere som hevder at det skjedde et folkemord kan straffes med fengsel, noe tidligere leder for menneskerettighetsforeningen (IHD), Akin Birdal, bare så vidt unngikk for noen år siden. Bøker som hevder folkemordstesen er blitt forbudt. Det er imidlertid en del uklarhet omkring de faktiske historiske forholdene ( se min artikkel «Striden om folkemordet på armenerne», Nordisk Tidsskrift for menneskerettigheter, nr. 1-2003). Det er også et spørsmål om ikke resolusjoner av den typen som er vedtatt av mange land er et feil fokus.