Det er en uke siden i morgen kveld, men vi kan vel ikke slutte å snakke om det allerede? Altså pulingen. Joda, jeg har jo pult før. På merkelige steder og i affekt og i kjærlighet og ute av kontroll. Noen ganger har jeg pult for gøy og tenkt at det er fint å øve seg sånn at jeg kan være skikkelig god den gangen det virkelig gjelder, når jeg skal pule for å lage barn som jeg skal gi fine idealer og gulrøtter. Forrige tirsdag forandret alt seg. Leona og Tommy ga en presang til verden. Til sånne som meg, som sitter og undrer seg hver dag og har en vond klump inni seg for at man ikke får gjort nok for verden, og hva skal man gjøre for å redde den? Løsningen lyste fra forsidene, og i oppslag etter oppslag: Pul, folkens! Elsk for regnskogene, elsk for barna i Darfur i Sudan, for fred i Midtøsten og USA ut av Afghanistan og Irak, elsk for alle de glemte katastrofene også, for tiggere og fine solnedganger og sånn kan det bare fortsette. Dette er svaret for alle som sitter fast i tidsklemma også, for de med triste jobber, alle som har vært gift en stund og ikke lenger helt skjønner vitsen. Nå kan netter og morgenstunder og alt få tilbake meningen . Her jeg bor snurrer sola døgnet rundt for tiden. Vi blir ikke trøtte lenger og det er god tid og enda flere grunner til ja, nettopp elske, pule i protest mot langtransportert forurensing, mot nye miljøgifter og utslipp, for ikke å snakke om tvekjønnede isbjørner som er en konsekvens, mot overdreven snøscooterkjøring og for forskning på alternative energikilder, ja, elske for vindmøller. Det tok tid før Quart-nyheten nådde oss her oppe i Arktis. Og helgeavisene kommer ikke før helga er forbi, så jeg håper ikke noen har rappet ideen og skrevet om den, for det kan bli stort, vet du. Folkeaksjonen trenger ikke bare holde seg under dynene, eller på scenene, nei da. Vi kan ha livesessions i demonstrasjonstog, på debattkvelder, pauseinnslag i fotballkamper. Selvfølgelig bare for de bra sakene, for verden, og pengene vil strømme inn. Politiet skjønner etter hvert at det ikke er noen vits i å reagere lenger, for det er jo vakkert, og vi vil bare mette det vakreste med mening. Film- og pornobransjen har fått ha denne aktiviteten for seg selv altfor lenge. Etter hvert blir alle med, til slutt glemmer man hvorfor man egentlig pulte før, bare fordi vi hadde lyst? Noe så enkelt, så primitivt! Kjenner du noen folk i VG, eller? Så kan jeg ringe Dagbladet?