Det hendte seg slik: Her om (ettermid)dagen var jeg på vei til T-banen. Jeg skulle treffe kjæresten min etter et møte, på veien derfra støtte jeg på følgende skilt: «Gratis pizza». Deretter svikter min eksakte hukommelse, bortsett fra at det er absolutt klart at årsaken til innbydelsen hadde sitt utgangspunkt i fattigdom. Det var Norrøna kafe og hotell i Oslo som inviterte «alle» til forbønn for de av oss som ikke har så mye som alle de «andre». En av grunnene til hukommelsessvikten, kan kanskje være følgende: Så rart at man lokker med gratis mat for å få mennesker til å gå i forbønn for dem som ingenting har. (Det minner meg om situasjoner jeg var vitne til på 1970- og 80-tallet der ledere ved diverse kunstinstitusjoner så seg nødt til å lokke elevene med øl og vin for å få dem til å overhodet stille ved debattmøter.)Hva er forskjellen mellom «oss»? Det dreier seg iallfall ikke om forskjellen mellom snill og slem; mellom klok og dum; kanskje dreier det seg om å akseptere seg selv, som mangetydig, i et bilde av jeget som både «innafor» og «utafor», kanskje til og med noen som kan komme til å få behov av en «gratis pizza». «Vad är det som gör brödet gott?» spurte en prest i Malmö under en skolegudstjeneste i 1999 (hvor jeg var så (u)heldig å være tilstede). Presten tenkte sikkert på ingredienser og metaforisk innhold; kanel og språk, ? men når jeg tenker på Norrønas bønneseanse må jeg innrømme at jeg ser for meg en loop, et skremmende bånd der snillhet og dumhet er uklanderlig og destruktivt vevd sammen; det går og går, og jeg er mer skremt av dette båndet enn av vedtatte forskjeller mellom høyre og venstre, mellom propaganda og propaganda – (Kan man for øvrig tenke seg en invitasjon til å røyke (pipe)sigaretter – sammen – ut fra en identifikasjon med de mindre bemidlede? Tror ikke det, nei.)Man trenger vel ikke være sosiologidoktor for å svare på Malmö-prestens spørsmål: Vi tråkker bakover i menneskehetens historie og sier ganske enkelt, det er brødet i brødet, det er brødet, at det fins?