Norge får hard medfart når den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) setter søkelyset på norsk utlendingsrett: Norge bryter menneskerettighetene. Kritikken av regjeringens innvandringspolitikk fra Heikki Holmås er på sin plass. Forslag Solberg kom med i en stortingsmelding om utlendingspolitikken i vinter, har gitt henne et jerngrep om forvaltningen som gjør at hun kjapt også kan stramme hardere til. Stortingsflertallet har gitt sin tilslutning, og Fremskrittspartiet er Samarbeidsregjeringens fremste allierte i innvandringspolitikken. Solberg foreslo at store endringer heretter kan komme gjennom raske instrukser fra departementet. Hun mener det er behov for kjappe endringer, og peker som eksempel på at innstramming i asylpolitikken i våre naboland gjør det nødvendig at vi er raskt ute med tilsvarende begrensning i Norge. Juss-Buss mener det er udemokratisk når det nå åpnes for dramatiske endringer i utlendingspolitikken gjennom instruksjon, fremfor å gå veien om lov- og forskriftsendringer. Norge må alltid gjøre en forsvarlig og selvstendig vurdering som ivaretar beskyttelsesbehovet og rettssikkerheten for utsatte grupper. For å føre en rettferdig og helhetlig utlendingspolitikk, hvor behovet til de som trenger det mest står i fokus, må omlegging i asyl- og innvandringspolitikken skje gjennom opplyste og demokratiske prosesser med flere aktører på banen. Departementet vil også ha rett til å påklage positive vedtak gjort av Utlendingsdirektoratet (UDI). Regjeringen får dermed en snarvei for å kunne stramme inn praksis på utlendingsfeltet raskt. Det positive vedtaket i den konkrete saken kan av hensyn til utlendingen ikke endres, men det kan oppheves dersom det viser seg å være ugyldig. Ved ugyldige vedtak mener regjeringen at hensynet til utlendingen ikke veier tungt nok til å la vedtaket stå. Ugyldighet oppstår vanligvis på grunn av feil fra forvaltningens side, og det er forvaltningens ansvar å sørge for korrekt saksbehandling. Det er ikke vanlig å gi myndighetene klageadgang innenfor andre forvaltningsområder, og klageadgang for departementet innenfor utlendingsforvaltningen rammer enkeltindivider i en særlig svak gruppe. Det er også særegent innenfor utlendingsforvaltningen når departementet også skal kunne stevne positive vedtak fra UNE, som er UDIs klageinstans, inn for domstolene. Det vil bidra til ytterligere usikkerhet for utlendingene og svekke forvaltningens faglige uavhengighet.