Israelsk høyesterett har flyttet en seksjon av den omstridte muren gjennom Vestbredden. Et 30 kilometer langt strekk som ville skåret gjennom olivenlunder, over gårdstun og gjennom vannkilder til ti landsbyer nord for Jerusalem flyttes noen meter, fordi den nåværende traseen skader palestinerne. I landsbyene Beit Surik, Biddu og al-Qubeiba vil kjennelsen møtes med glede. Men for de over 140.000 palestinerne som blir direkte berørt av murens trase er flyttingen bare sminke på et herjet ansikt. Israels apartheidmur har allerede skåret gjennom åkre, landsbyer og familier. Den har stjålet land fra det som er det okkuperte Vestbredden og gitt det til staten Israel og til israelske bosettere. Den skyter opp noen kilometer i uka, som en grå slange gjennom det tørre landskapet, og etterlater seg et bredt sår i vegetasjonen. Palestinere har blitt såret og drept i forsøket på å hindre byggearbeidet. Oliven- og fikentrær har blitt revet opp med rota og urgamle vanningssystemer ødelagt. Israelsk høyesterett kan flytte muren, men ikke reparere den skaden den allerede har gjort. Heller ikke vil Israels høyesterett rive muren som allerede er oppført. 9. juli vil menneskerettsdomstolen i Haag etter all sannsynlighet dømme muren i strid med folkeretten. Men i likhet med hvordan israelerne forholder seg til andre kjennelser og resolusjoner fra det internasjonale samfunnet, vil de blåse en lang marsj i resolusjonen og fortsette å fø på slangen. Samtidig varsler Nato-toppmøtet i Tyrkia et «partnerskap for fred» med den israelske okkupasjonsmakta. Et partnerskap som skal hjelpe Israel i deres «krig mot terror», en krig som omfatter byggingen av muren på Vestbredden. Dermed blir Vesten, og Norge, som har vært tilbakeholdne med kritikk mot Israels murbygging, medskyldige i et av de alvorligste bruddene på folkeretten i vår tid.