Vi var på vei hjem fra barnehagen. Femåringen min, Dag Einar, satt i baksetet og pludret. Hodet mitt var fylt av heller trivielle tanker da han plutselig sa: «Pappa! Noen synes at jeg er slem og det synes jeg er veldig rart.» Hva, sa jeg. Synes noen at du er slem? Hvorfor det? ? «Jo, hvis det blir krig, så kommer det soldater hit og vil drepe meg (?) ? Det synes jeg er rart; at de da synes at jeg er så slem at de vil drepe meg.» Jeg ble litt trist av at en så liten gutt tenkte på slikt. Samtidig kjente jeg den banale pappastolthete fordi Dag Einar allerede reflekterte over slike viktige emner. Ja, sa jeg. De som elskes av noen, kan hates av andre. Det er helt ufattelig, sa jeg, at de som bestemmer kan tvinge unge voksne til å drepe andre mennesker på grunn av noen opptegnede streker på kartet, eller fordi noen bruker et annet navn på guden sin. Menneskeheten er rar. Dag Einar ble stille et øyeblikk, så spurte han om vi kunne synge «I natt jag drømde något som». Det gjorde vi. Han ville lære teksten utenat.