Eit politisk manifest

På fredag før helga vart EUs statsleiarar samde om forslag til grunnlov for EU. Om ho vert ratifisert av medlemslanda, skal grunnlova erstatte det gamle byggverket av traktatar frå Roma-traktaten (1957), Enhetsakten (1986), Maastricht-traktaten (1991), Amsterdamtraktaten (1997) til Nicetraktaten (2000). EU-grunnlova fører unionen ytterlegare lengre i overstatleg retning og fjernar einskildlanda sin vetorett på nye områder. Hovudregelen i unionen vert at vedtak skal fattast med kvalifisert fleirtal, og grunnlova fjernar den gamle talmessige favoriseringa av dei små landa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen