I dokumentarfilmen «When we were kings» (som følger tittelkampen i tungvekt i 1974, arrangert i Zaire, mellom Muhammad Ali og George Foreman) sier George Plimpton, en av filmens kommentatorer, at han alltid, når en bokser faller, går i gulvet, blir slått ned, føler veldig vemod, veldig sympati for den falne. Taperen. Samme om han holdt med vinneren. Taperen blir så liten, sier han. Så utrolig liten. Og det er smertelig å se ham stable seg opp. Kikke seg rundt. Smyge ut av ringen. Skammen. Ydmykelsen. Skuffelsen. Alt det skyller over meg, sier Plimpton. I «When We Were Kings» kom bølgen da forhåndsfavoritt og tittelforsvarer Foreman gikk på en serie kjappe slag fra Ali og falt og ble liggende.