Englands nei
(London): Det var mange lange ansikter på engelsk tv søndag kveld. Først tapte fotball-landslaget. Deretter ble United Kingdom Independence Party (UKIP) den store vinneren i det britiske valget til Europaparlamentet. Partiet økte med nesten 10 prosentpoeng til 16,2 og firedoblet mandatene. Tony Blair kan ikke skylde på valgdeltakelsen, som faktisk var rekordhøy til EU-valg å være. UKIP er et ti år gammelt parti. Det ønsker at Storbritannia skal gå ut av EU. Begrunnelsen er ytterst enkel: Partiet mener britene skal få styre seg sjøl. Budskapet har åpenbart slått an. En viktig årsak er den stadige diskusjonen om britene skal forlate pundet og gå over til euro. Men utløsende for den voldsomme framgangen denne gangen er sannsynligvis forslaget om ny EU-grunnlov, som UKIP mer eller mindre korrekt omtaler som den «siste spikeren i nasjonalstatens likkiste».Hva så med den engelske venstresida? Jo, «Røde Ken» Livingstone ble gjenvalgt som borgermester i London på et program basert på flere busser og tog, færre og mindre biler, mer bomring og høyere skatter samt sin radikale personlige image og en prinsippfast motstand mot Irak-krigen. Men han er EU-tilhenger. De Grønne – som ellers virker som de er gjenglemt i Sigrun Bergs vevstue – er «kritiske til EUs manglende demokratiske struktur», men de er tilhengere av det britiske medlemskapet. Organisasjonene til venstre for Labour stilte til valg på EU-parlamentet som «Respect» og gjorde det rimelig godt, særlig i London der de fikk fem prosent av stemmene. Respect har en plettfri politisk analyse av EU som storselskapenes forlengende arm, en markedsliberalistisk drivkraft som driver gjennom privatiseringer og påbyr offentlige nedskjæringer gjennom stabilitetspakten og som stenger grensene for verdens fattige. Respect er mot euroen og mot den nye grunnloven som de mener vil gjøre de nye medlemslandene til b-medlemmer. Alt sammen helt utmerket. Problemet er bare at Respect ikke sier et ord om det som for svært mange briter (og nordmenn) er det viktigste: Retten til nasjonalt selvstyre. Dermed overlates hele det nasjonale spørsmålet til herrene i UKIP, som bortsett fra å erklære seg som varme tilhengere av fri business og like varme motstandere av innvandring, holder seg med ledere av typen Robert Kilroy-Silk. I vinter fikk han sparken som frokost-tv-vert i BBC på grunn av en avisartikkel med rasistiske anklager mot muslimer.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn