«Nå våkner byen Lisboa som den siste av våre byer/ nå våkner Rua do Ouro/ nå våkner Rossio/ kafédørene åpnes/ nå våkner man,» skriver den store portugisiske forfatter Fernando Pessoa, og etter to dager – og to netter – med EM i fotball har Lisboa, og resten av landet, sannelig våknet. Som etter et mareritt. For etter 1-2 tapet i åpningskampen mot Hellas er det bare en ting avisene skriver: landesorg. Nasjonen gråter. Fansen fortviler. Befolkningen depper. De kjører førti i sekstisonen. De bruker halvannen time på et smørbrød. De ser på bakken. De ser opp i det blå. De skjønner ingenting. Resultatet i de andre kampene? Who cares? Landesorg – Forresten: ifølge Universitetsforlaget betyr landesorg: «sorg som rammer et helt land, for eksempel over at en fremstående person er død, eller over en stor ulykke.» Å tape mot Hellas er selvsagt ingen av delene. Eller noen vil kanskje hevde at det var en stor ulykke? Men ulykke (for å bevare det pedantiske grepet) betyr en av to ting, enten a) «en tilfeldig stor skade», eller b) «en ulykkelig omstendighet, eventuelt: skjebne». Begge deler blir drøyt anvendt på Portugals tap i åpningskampen.