Det var en samtale på fest. Vi snakket om forbilder. Dolly Parton er mitt forbilde, sa jeg. Hvorfor er det så mange unge kvinner som har henne som forbilde, spurte han. Jeg ble svar skyldig. Siden har jeg tenkt på det. Det er jo ikke puppene jeg ønsker meg eller det lange blonde håret. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne spille gitar så fint som hun gjør på Jolene, men det er ikke det. Heller ikke er det en fascinasjon for country, som jeg har registrert er litt in for tiden. Jeg kjenner knapt til noen andre country-artister. Dessuten er mitt kjærlighetsforhold til Dolly eldre enn klubben Mono og startet før norske rockeartister begynte å bruke mandolin og banjo på platene sine. Hvorfor liker jeg Dolly så godt? Hvordan ble det Dolly og meg liksom? Hvorfor klaffer vi så bra?«Det koster dyrt å se så billig ut som jeg gjør» er et kjent Dolly Parton-sitat (her gjengitt etter hukommelsen). Av en eller annen grunn har denne bemerkningen satt seg fast hos meg. Ikke bare fordi den er morsom og selvironisk, men fordi den minner meg om det viktigste Dolly har lært meg.«My life is liken to a bargain store/and I may have just what you're looking for/if you don't mind the fact that all the merchandise is used/ with a little mending it can be as good as new.»Det var mange country-radiostasjoner som nektet å spille Dolly Partons «The Bargain Store» da den kom på midten av 70-tallet. Det ble for provoserende med en kvinne som åpent innrømte at hun var brukt, men ikke brukt opp: «I´ve wasted love/ but I still have/ som more.» Fortsatt er det sånn at kvinner som er rause, blir stemplet som lause. Akkurat som om det kan gå inflasjon i kjærlighet? Har du mye på lager, blir det tatt som billig vare. Dolly har kjempet mot disse holdningene med styrke og stolthet. I sangen «Just because I´m a woman» (bare tittelen antyder et sterkt feministisk budskap), sitter hun sammen med en mann som hun er blitt glad i. Hun ser at han er skuffet over henne, og hun beklager at hun ikke er den kvinnen han trodde hun var, at han ikke er den første. Men hun lar seg ikke knekke av det, hun vil at han skal forstå at de er likeverdige. Stemmen hennes er mild, klar og innstendig: «So when you look at me/don't feel sorry/ for yourself/ just think of all the shame/ you might have brought/ somebody else./ Just let me tell you this/and we both know where we stand/ My mistakes are not/ worse than yours/ just because/ I'm a woman.» Så snart Dolly Parton var ferdig med high school, dro hun til Nashville, og ble raskt lagt merke til. Ikke bare for utseende og stemmen, men fordi hun skrev sine egne sanger som gjorde det bra på listene. Det hadde ikke hendt før, at kvinnelige countryartister skrev sangene sine selv. Det tok ikke lang tid før hun fikk en invitasjon fra countrystjernen Porter Wagoner om å delta i hans turnerende tv-show. Wagoner og Parton var forretningspartnere fra 1967 til 1974. De eide Fireside studio sammen, og Wagoner tok gode prosenter fra Dollys platesalg. Han var også en konservativ mann, som hegnet om countrymusikken, ikke bare som stilart, men som tradisjon. Med det musikalsk søkende soloalbumet «Jolene» brøt Dolly samarbeidet med Wagoner. Dette ble også starten på en lang rettstvist mellom de to. Dolly Parton kjempet om rettighetene til sine egne sanger, og fikk dem til slutt i 1979. Siden har hun gått sine egne veier, eksperimentert med flere stilarter, men hele tiden beholdt integriteten, den økonomiske kontrollen – og kjærligheten til Wagoner. Mange tror at sangen «I will always love you» er til en eks-kjæreste eller ektemann, men det er feil. Den ble skrevet til Porter Wagoner. Han spådde at det ville bli den sangen hun kom til å tjene mest penger på – og han fikk rett. Dolly Parton har oppnådd makt, innflytelse og suksess, men det finnes ikke noe hardt i henne. Det er derfor hun er mitt forbilde. Det koster å gi mye kjærlighet, men da blir du også myk – og det som er mykt det kan ikke brekke. Det er det sterkeste som finns. Som Dolly selv har sagt det: «Å elske for mye er min største styrke, derfor er det min største svakhet at jeg gir for mye.» Men verden trenger slike smidige, romslige hjerter.