I et helsides oppslag i Klassekampen 10. mai hevder Grethe Nestor at Den norske Forfatterforening har fordelt de statlige forfatterstipendene for 2004 på en måte som ville fått Virginia Woolf til å snu seg i graven. Ifølge Nestor var det nemlig ikke bare færre kvinner enn menn som ble tilgodesett med statlige stipender i 2004, men kvinnene fikk også mindre stipender enn sine mannlige kolleger. Uten å kjenne Virginia Woolfs gravvaner, ser jeg ikke bort fra at Grethe Nestors profeti ville slått til – hvis de tallene hun opererer med hadde gitt et riktig bilde av stipendieringen for 2004. Det gir de imidlertid ikke. De faktiske tallene er slik:Stipendmidlene som fordeles gjennom DnFs Litterære Råd kommer fra to kilder: staten og foreningens eget vederlagsfond. Disse stipendmidlene utgjør en samlet pott, og må ses i sammenheng hvis man vil ha et riktig totalbilde av stipendieringen. De største stipendene er statens 1-5-årige arbeidsstipend, statens 1-3-årige arbeidsstipend til yngre/nyetablerte kunstnere og Vederlagsfondets 1-3-årige arbeidsstipend. Disse stipendene er nøyaktig like store: 158.000 kroner per. år. Av medlemmene i Den norske Forfatterforening er 32,9 prosent kvinner. Av søkerne til arbeidsstipend (medlemmer og ikke-medlemmer) høsten 2003 var 34,9 prosent kvinner. Disse tallene gir en god indikasjon på det tallmessige forholdet mellom kvinnelige og mannlige forfattere av skjønnlitteratur for voksne. I 2004 disponerer Den norske Forfatterforening til sammen 81 arbeidsstipend. 41 prosent av disse er tildelt kvinner. I forhold til den kjønnsmessige fordelingen av forfattere kommer altså kvinnene bedre ut enn mennene når det gjelder å bli tildelt de største stipendene.