Tor Ulvens navn har den siste uka vært trukket fram som en mulig norsk kandidat til Nobels litteraturpris. Ulven er på mange måter en norsk James Joyce, en alle jålebukker har i hylla og liker å utlegge høytflygende teorier om, men som svært få har lest og forstått. Man skryter kanskje av å ha lest ham uten å benytte fremmedordboka, man snakker om hans mystiske liv der han ikke beveget seg utafor døra på åtte år og bare avga ett eneste intervju. Og selvfølgelig: Om hans altfor tidlige tragiske død. Mao blir for avleggs, Elvis for harry, men også akademikere må tydeligvis ha sine stjerner å tilbe. Hva Tor selv ville ha ment om fanklubben er ikke lett å si, men det er ikke sikkert han ville vært helt på nett. Tor Ulven vokste opp i drabantbyen Årvoll, den arbeiderbydelen i Oslo som Roy Jacobsen (også en norsk Nobel-kandidat!) har beskrevet så genialt i romanen «Seierherrene». Undertegnede ble kjent med Tor på Hersleb ungdomsskole på Tøyen, der vi begge debuterte litterært i skoleavisa Atomposten. Han skrev kommentarer og intervjuer, og beskrev blant annet en fartsfylt kjøretur med en lærer som eide landets første Honda 750. Tor skrev sabla godt, og ble lest av medelevene.