Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Samarbeid om samspill

IdaLou Larsen
  • I 2004 brukte staten cirka 800 millioner på å finansiere driften av samtlige scenekunstinstitusjoner, altså iberegnet Operaen, Riksteatret og Carte Blanche. De frie gruppene, som mottar prosjektstøtte over Kulturrådets budsjett, får 27 millioner kroner. Rett skal være rett: Noen ytterst få frie grupper – Cirka Teater i Trondheim, Grenland Friteater i Skien, Stellaris Danseteater i Hammerfest og Oslo Danseensemble – er kommet inn på ulike budsjettposter med summer som varierer fra 497.000 kroner til litt over en million. Det vil si at staten totalt tilgodeser de frie gruppene med 29,5 millioner. Under 30 millioner til de frie gruppene. Over 800 millioner til institusjonsteatrene. Misforholdet er stort, og alle er enige om at statens støtte til de frie gruppene må økes betraktelig. Det sier kulturmeldingen også: «En monaleg auke i dei økonomiske rammene må til,» skriver Valgerd Svarstad Haugland. Men Kulturdepartementet følger med i tiden, og har oppdaget at det populære begrepet «samarbeid» med hell kan anvendes på området: Fordi «institusjonsteatra jamt over rår over større ressursar enn det frie grupper gjer, bør dei invitera til samarbeid med frie sceniske grupper,» skriver Valgerd Svarstad Haugland også i kulturmeldingen. Nå samarbeider allerede institusjonsteatre og frie grupper. Ikke så ofte kanskje, men det skjer. Nationaltheatret har samarbeidet med Oslo Moderne Teater, med Martens & Goksøyr, med Cirka Teater og Jo Strømgren. Trøndelag Teater har også samarbeidet med Cirka Teater, og Teater Ibsen har samarbeidet med Grenland Friteater. Deres felles «Peer Gynt»-oppsetning ble så vellykket at den ble invitert til Kina, der den ble spilt med stor suksess i begynnelsen av mai. Da var til og med samarbeidet utvidet: Kinesiske dansere og skuespillere medvirket også i forestillingen. I forrige uke ble erfaringene med ulike former for samarbeid presentert på et seminar. En av innlederne var Jo Strømgren, som har samarbeidet med svært mange institusjoner. Han stilte et høyst relevant spørsmål: «Samarbeid er blitt et moteord slik 'skjæringspunkt' var det en gang. Men det snakkes svært lite om hvorfor dette samarbeidet er så viktig. Hva er målet, den store planen, hva er visjonene? Slikt samarbeid er 'spennende' og 'interessant', blir det gjerne sagt. Tomme ord og floskler, slik jeg ser det.» Konklusjonene som kom fram på seminaret var klare: Institusjonene og de frie gruppene kommer nok fortsatt til å samarbeide. Utviklingen går i den retningen. En forutsetning for at samarbeidet skal fungere er likevel at det er et likeverdig samarbeid mellom likestilte parter. Samarbeidsavtalene mellom de frie gruppene og institusjonene bør for eksempel bli langt bedre enn i dag. Men for at partene skal være likeverdige, må også de frie gruppene kunne bære sin del av utgiftene ved en produksjon, slik Cirka Teater gjorde det da gruppen samarbeidet med Trøndelag Teater om den meget vellykkede barneforestillingen «Kurt koker hodet». Skal et kunstnerisk samarbeid mellom frie grupper og institusjoner fungere, kan derfor ikke de frie gruppene være «fattige slektninger» som må være takknemlige for å motta smuler fra de rikes bord. De må sikres levelige arbeidsvilkår. Det var både institusjonene og de frie gruppene skjønt enige om: «Samarbeid verken kan eller skal løse myndighetenes dårlige samvittighet over at de underfinansierer de frie gruppene,» sa Carl Morten Amundsen, leder for Norsk Teaterlederforum. «Det viktigste er at den statlige finansieringen av de frie gruppene bringes opp på et skikkelig nivå,» mente Tor Arne Ursin fra Grenland Friteater. Bare sånn kan det bli samarbeid om samspill.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent