Skitten krig om velgere

Peter M. Johansen

Chandrababu Naidu, minister i delstaten Andhra Pradesh, trives godt i koalisjonen til Bharatiya Janata Party (BJP), som etter tre av fire valgomganger sliter med å få fornyet flertall i New Delhi. Naidu er derimot sikker på at hans Telugu Desam Party (TDP) vinner Andhra Pradesh.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

– Bedre enn «Lillelord»

Hans Petter Sjøli

Første nummer kom for nøyaktig 15 år siden, 10. mai 1989. Nå bruker forlaget jubileet til å lansere bladet i ny drakt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Gjennomsyret av sex?

Wencke Mühleisen

Mange har påpekt at offentligheten vår er gjennomseksualisert. Det er bekymringsfulle røster som viser til at offentlighetens livsverden eller den visuelle kulturen blir redusert til pornografiens lummert pirrende, språk overalt: I reklamen, på film, i musikken og i skjønnlitteraturen. Men hva er de egentlige sammenhengene mellom sex og politikk? For hva om hyperseksualiseringen er en manisk insistering på at noe vesentlig står på spill, noe som ber om å bli løftet opp til det samfunnsmessige og det politiske? Politikere, journalister, kunstnere og mange intellektuelle fortsetter å betrakte seksualiteten som for triviell, lavkulturell, vulgær eller privat til å generere innsiktsfulle analyser, selv om de gjerne spiller på seksualitet – sånn for underholdningens skyld. Og selv når seksualitet blir tatt på alvor som forskningstema – noe det i større grad blir i dag – blir det ofte ikke satt i andre politiske sammenhenger enn de kjønnspolitiske. Mot denne bakgrunn er det forbausende å lese om den tyske etterkrigshistorien – det vil si den såkalte 68'er-bevegelsens frontalangrep på sine foreldres borgerlige konformitet, autoritære barneoppdragelse og underkastelse under kirkens såkalte bearbeidelse av nazismens grusomheter. Etter krigen presenterte Kirken seg selv som den store kontrasten til nazismen. Kirken hevdet at den store forbrytelsen besto i at det tyske folk hadde vendt seg bort fra den kristne Gud. Dette står i krass kontrast til kirkens samarbeid med nazismen og egen antisemittisme. Den radikale studentbevegelsen på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet i Tyskland var blant de mest åpne og provoserende forsvarere av seksualitetens nye synlighet i offentligheten. De gikk også til stormangrep på de tradisjonelle institusjonene som sørget for å holde seksualiteten i et konformt borgerlig/kristent jerngrep. Det interessante er at bevegelsen hevdet at undertrykkelsen av seksualiteten var selve kjernen i et politisk og økonomisk repressivt samfunn. I dag kan vi kanskje smile av tendenser til naiv venstreradikal retorikk. Men enten det gjaldt eksperimenter med andre samlivsformer, barneoppdragelse, reforhandlinger av kjønnsrelasjonene eller seksualitetens rolle fikk studentbevegelsen stor gjennomslagskraft i Tyskland. Det skjedde nettopp fordi de knyttet disse temaene til samtidens politikk, til landets fortid og den unge generasjonens bitre oppgjør med foreldregenerasjonens lammende mangel på opparbeidelse og resignasjon i konformitet. Det store spørsmålet det gjaldt å finne nye perspektiv på var forbindelsene mellom det onde og lysten eller lysten til det onde under nazismen. En bok med stor gjennomslagskraft fra denne tiden var Klaus Theweleits bok om forbindelsen mellom fascismen, maskulinitet og seksualitet: «Male Phantasies (1977-78)». Tobinds-verket, som er blitt en klassiker, diskuterer blant annet frykten for det kvinnelige og den latente homoseksuelle komponenten blant nazistene som førte til forfølgelsen av homoseksuelle. Konklusjonene om at Holocaust var et produkt av seksuell undertrykkelse er nok vanskelig å opprettholde. Likevel er det mulig å hevde at studentbevegelsen I Tyskland på ett nivå satte fingeren på noen ekstremt viktige sammenhenger. Det er viljen til å se sammenhenger mellom seksualitet og det samfunnsmessige og politiske som imponerer. Seksualitetens historie og forbindelsen til det politiske er ikke skrevet i Norge, selv om kjønnsforskningen har levert noen viktige bidrag. Hva var statskirkens rolle i forfølgelsen av tatere, sigøynere, samer eller homofile og det som til syvende og sist handlet om kontroll over seksualitet, reproduksjon og legitime samlivsformer? Satte det norske studentopprøret eller venstrebevegelsen på slutten av 60-, begynnelsen av 70-tallet seksualiteten på den politiske dagsorden? Feminismen gjorde nok det, men selv ikke den kan skryte på seg noe revolusjonært forhold til seksualitet. Den mest dominerende kraften på venstresiden var en autoritær, puritansk bevegelse – AKP-ml. Kjønnskampen skulle underordnes klassekampen. Kjernefamilien var arbeidernes samlivsform. Utilfredshet med seksualitetens sosiale praksis var ansett som frustrerte småborgerlige atspredelser. I vår egen samtid dukker det opp enkeltsaker med store seksualpolitiske konsekvenser, slik vi så med Kristelig Folkepartis kontantstøtte, SVs forslag til ny bioteknologilov, Kirkens motarbeidelse av homofiles rettigheter, regjeringens opprettholdelse av pornoloven eller forslag om kriminalisering av horekunder. Hvor blir det av overordnete analyser med vilje til å knytte seksualitet til politikk?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn