Den bestialske brutaliteten i det beryktede Abu Ghraib-fengselet i Bagdad viser i en fortettet form hva krigen mot Irak egentlig handler om: En sjåvinistisk stormakt har gått til krig for å innføre sin egen orden i et annet land, befolket av mennesker krigsherrene hevder ikke vet sitt eget beste. Den vestlige forestillingen om arabere og muslimer som «untermensch» kan leses direkte ut av fangevokternes brutale bilder. Denne typen bestialitet er mest kjent fra hærer i oppløsning, der offiserene har mistet kontrollen. Men dette er langt fra tilfellet i Irak, der ledende amerikanske tjenestemenn og militære aktivt har spredd bildet av irakere som annenrangs mennesker. En hemmelig militær rapport, som pressebyrået AFP har offentliggjort, viser at den brutale behandlingen var en del av en nøye utarbeidet strategi for å få fangene til å snakke når de senere ble avhørt av militære etterretningsoffiserer og av CIA. Det amerikanske forsvarsdepartementet har også godkjent tilsvarende fysisk og psykologisk tortur mot fangene på Guantanamo-basen på Cuba, blant annet bruk av ekstrem kulde og varme. Strengt muslimske menn blir forhørt av kvinnelige forhørsledere, og fangene må stå timevis nakne. USAs rolle som frihetens forpost og garantist for menneskerettigheter avsløres nå for verden i all sin hulhet. I en slik situasjon er det ekstra tragisk at Kjell Magne Bondevik forsatt er villig til å smøre inn hendene med irakisk blod ved å la norske offiserer bli i Irak som støttetropper for den illegitime okkupasjonsmakten. Vi slutter oss til John Pilger som i Daily Mirror skriver: «Vi kan ikke bringe tilbake irakiske liv som er utslettet eller ødelagt av de som handler i vårt navn. Men vi må i det minste kreve at de som er ansvarlige for denne veldige forbrytelsen kommer seg ut av Irak nå, og at vi får anledning til å saksøke og dømme dem, og gi erstatning og oppreisning til det irakiske folket. Alt annet diskvalifiserer 'oss' som siviliserte.»