Debatten om komikeren Shabana Rehmans løft av mulla Krekar har nå gått en ukes tid. I grove trekk kan det synes som om det er «gutta mot jentene» i denne debatten. «Guttelaget» synes det var en uting å krenke en annen persons intimgrenser, og syntes løfting er en usakelig måte å debattere på. Og «jentelaget» synes det var bra at Shabana Rehman fikk vist fram mulla Krekars sanne ansikt som muslimsk fundamentalist da vi så hans reaksjon på at han ble løftet i været etter en debatt i Oslo om hans nyutgitte selvbiografi «Med egne ord». En gyllen regel er at man ikke sparker nedover, bare oppover. Uenigheten om Shabana Rehmans løft av mulla Krekar var bra eller ikke grunner i forskjellige syn på om mulla Krekar har makt i det norske samfunnet. Og det handler om viljen å se kjønn som en maktfaktor. Mulla Krekar er en liten mann sett opp mot den norske staten som behandler ham dårlig. Han er en liten mann mot de kreftene her i landet som åpent sier han bør sendes ut, uten hensyn til mannens rettssikkerhet. Som en del av en minoritet i Norge er han liten. Og sett i lys av Vestens nye fiendebilde, islam, er Krekar som muslim liten. Kanskje nettopp på grunn av dette fiendebildet er politisk islam på framvekst. Og innen politisk islam er det undertrykkende krefter, særlig overfor kvinner. Skal ord som solidaritet med undertrykte ha noe innhold må vi være villig til å se de overgrepene som skjer innen islam, uten at dette plasserer oss som fiender av alle muslimer eller enhver form for islam. Selv om bildet noen ganger kan synes svart-hvitt må man kunne tillate seg å se gråsjatteringene. På samme måte som en ikke nødvendigvis var mot Bush, og for Saddam, selv om en ikke støttet USAs invasjon av Irak. En må kunne tillate seg flere tanker i hodet samtidig. I møtet med Shabana Rehman er det ikke mulla Krekar som er liten, det er det Shabana Rehman som er. Dette til tross for at hun har fast spalteplass i Dagbladet, til tross for at hun blir invitert til Fredrik Skavlans program Først og sist på NRK, til tross for at hun også på mange andre måter har et talerør ut i samfunnet. For grunnen til at Rehman har fått denne framtredende posisjonen er at hun nettopp taler makta – som mulla Krekar – midt imot. Maktas personer liker sjelden å bli tulla med. Det viste «mullaløftet». Krekar ble ikke bare rasende, han anmeldte også Rehman for løftet. Anmeldelsen ble i går henlagt. Shabana Rehman skulle deltatt på et møte i Oslo journalistklubb mandag kveld. Møtet skulle avholdes i World Islamic Missions moské på Grønland i Oslo. Menigheten valgte å stenge dørene for Rehman. Utestengelsen fra moskeen viser at Krekar har en sterk symbolsk posisjon når menigheten velger å ta et så drastisk skritt som å stenge dørene for en debatt fordi de ikke liker en av deltakerne. Slik opptreden hører like lite hjemme i et fritt ordskifte, som de antakeligvis mener Shabanas opptreden hører hjemme der. Krekars symbolske makt i Norge er stor. Han har stor nok makt til å få utgitt sin selvbiografi, sin versjon av hvordan verden ser ut, på et av Norges største forlag. Det er ikke hver og en forunt å få det. Og som en framtredende fundamentalistisk muslim er han med å forme vårt bilde av fundamentalistiske muslimer. I dette bildet er han i hovedsak blitt framstilt som en smilende, godslig bamse som hilser i øst og vest mens han rusler rundt i Grønland bydel.