Nylig fortalte en ung venn fra Kashmir meg om livet der oppe. Om hengemyra av politisk korrupsjon og opportunisme, om sikkerhetsstyrkenes ufølsomme brutalitet, om de uklare utkantene av et samfunn gjennomsyret av vold, hvor de militære, politiet, etterretningsoffiserer, statstjenestemenn, forretningsdrivende og til og med journalister møter hverandre, og gradvis, over tid, blir til hverandre. Han snakket om å måtte leve med den endeløse drepingen, de økende «forsvinningene», hviskingen, frykten, de uavklarte ryktene, den vanvittige mangelen på overensstemmelse mellom det som faktisk foregår, det folket i Kashmir vet at skjer, og det resten av oss blir fortalt at skjer i Kashmir. «Kashmir var engang et forretningsforetak. Nå er det et galehus», sa han.